Hvorfor en 32-årig kvinnehjerne tror at det funker å brumme, grynte og små-kjefte på en 7mnd gammel baby som ikke greier å sovne er over min forstand.. Mulig årsak er at hjernen sover mens kroppen må være våken.. Noen ganger føler man seg rett og slett som verdens verste mor, og i natt hadde jeg en sånn natt.. Tålmodigheten har reist på påskeferie, og utholdenheten til baby er muligens akkurat ferdigutdannet. Hun gikk nemlig ut med meget sterke karakterer i "hvordan-bevise-at-det-er-jeg-som-bestemmer-studiet". Tror ganske sikkert at hun har siktet seg inn på lederrollen i familien, selv om vi andre ikke visste at den stillingen var ledig. Helt ærlig trodde jeg at det var jeg som var i besittelse av den, men mye tyder nå på at jeg har fått sparken. Og det skjønner jeg jo, når jeg ikke greier å tøyle frustrasjonen på jobb....
Men så er hun jo heldigvis som sagt verdens mest sjarmerende prinsesse på dagtid, og det hjelper godt på vei det også. Kan jo ikke unngå å smile tilbake når hodet legges på skakke og armene rekkes i været og hun vil opp i mammas fang for å kose. Det bygges opp litt tålmodighet igjen i en stakkars søvnløs sjel da:-)
Gleder meg til påskeferie nå, og det å kunne sove litt på skift igjen. Kommer nok til å søke på stillingen som daglig leder her i hjemmet igjen over påske.. Ønsk meg lykke til på jobbjakt:-)
God påske til alle dere. Måtte den bringe mengder av kos og søvn!
No comments:
Post a Comment