Angrefrist og returvarer..

Etter at juleferien tok knekken på alt vi hadde drillet inn av leggerutiner, har mamman i huset her luftet frustrasjonen sin litt vel ofte. Og da går det ofte i utrykk som " Jammen Helle, det var da ikke dette vi bestilte!!" Og her om dagen møtte jeg meg selv litt i døra når minste storebror spurte meg om jeg hadde tenkt å levere henne tilbake, siden jeg ikke hadde fått riktig baby... Da måtte jeg selvfølgelig le litt av meg selv å prøve og forklare at også mammaer mister motet noen ganger, men at jeg selvfølgelig ALDRI ville byttet Hellemora med noen..

Men oppgitt er jeg. Helle var jo SÅ flink til å ta kvelden før jul. Jeg bare ammet og puttet henne i senga, og så sovnet hun helt av seg selv. Men etter en juleferie som ble tilbragt både her og der, var det ikke like enkelt. Hun måtte jo få litt ekstra kos og sovne ved mamman sin når vi var i litt fremmede omgivelser, og da røyk hele skrytelista rett vest. Ikke vil hun sove om dagen, og ikke vil hun legge seg om kvelden.

Det viser seg at hun har jobbet opp en hel del viljestyrke siden siste tilvenning, og nå høres det ut som vi har minst tre utrykningskjøretøy på soverommet om kvelden. Naboene tror nok at vi mishandler jenta, og jeg er nesten redd for at barnevernet står på døra en dag og lurer på hva som egentlig foregår. Hun har altså en sånn stemmeprakt den jenta, at jeg tror ganske så sikkert at vi ser henne på scenen på Operaen om ca 20 år.. Og verst hyles det når hun er fornærmet. Og det er akkurat det hun blir når hun oppdager at mamma faktisk bare har tenkt å legge henne si senga, synge nattasangen og så bare GÅ...

Vi skjønner jo at det ikke er noe som plager henne annet enn at hun vil være i fanget. Hun er nybadet, mett og trett når vi legger henne. Og sirenen starter ikke før hun oppdager at vi ikke har tenkt å underholde henne. Og hun har utholdenhet skal jeg si dere. hun hyler HØØØØYT og LEEENGE. Vi er jo selvfølgelig inne til henne med kun noen minutters mellomrom, og da bråstopper skrikinga med en eneste gang vi åpner soveromsdøra. Og da prøver hun å sjarmere med "smil-og-rekke-hender-trikset". Liksom ikke noe tvil om at det er viljestyrke ute og går nei. Så gjenstår det bare å se hvem av oss som holder ut lengst.... Jeg vet jo at vi må gjennom denne kampen uansett, så jeg heier på foreldrelaget!!

Heldigvis sover hun godt når hun først har sovnet, og etter nattmåltidene finner hun seg fint i å bare bli lagt tilbake i senga si. Hun ser vel på natt-trynet til mamman at det ikke er noe å hente der sikkert.. Og på dagen er hun stort sett blid og fornøyd med livet. Det mangler bare å finne tilbake til god-duppen istedetfor å ta fire-fem 20 minutters dupper... Den kampen tror jeg at jeg vinner bare temperaturen ute slipper oss ut på vår daglige trilletur igjen...

Men som sagt, selv om noen dager kan være tålmodighetsprøver ville jeg ikke byttet dem bort med noe!!

Tallet er 5!

I dag feirer vårt 5.familiemedlem sin 5.mnd dag med å stå opp kl 5!! Hurra for Helle!!

Og ikke nok med at klokka ikke har kommet seg langt nok på runden til at mamman føler seg helt på topp. Når jeg våknet var jeg skikkelig snørrete også, men ikke av mitt eget snørr..neida. Lillejenta har nemlig på finurlig måte greid å lære seg å blåse nesegangene tomme for snørr. Det gjennomføres ved å spenne hele kroppen i en bue, og så blåse av alle krefter ut gjennom nesa. Kjempeeffektivt! Og vanligvis rekker jeg å parere med en klut eller i det minste ei hånd, men når man er i drømmeland så er reaksjonstiden dramatisk redusert, og jeg ble altså vekt av en real snørrklyse mitt i trynet.. Og idet jeg setter meg opp i senga for å tørke snørr fyller hun bleien og nattdrakten med gårsdagens matinntak også, så da er jo morgenstunden inntakt. Man må jo bare le....etter ei stund iallefall:-) Iallefall var det bare å gi slipp på natta og starte dagen!

Tenk at Helle er 5 måneder allerede. Synes ikke det er stort mer enn et kvarter siden vi kom ut av fødestua, sprekkferdige av stolthet jeg. Hvorfor er det sånn at tiden går fortest når man helst vil bremse den? Og når man venter på noe og ønsker seg framover i tid, da inntar storeviser og lilleviser sneglefarten. Huff, det er vel bare å henge med i svingene tenker jeg.

Regner med at det er mulig å møte forståelse for at blogginnlegget ikke er av den lengste sorten nå på morrakvisten. Kanskje jeg kommer sterkere tilbake når trøttheten har sluppet taket. Hvis jeg tolker signalene rett her nå så er prinsessa klar for å sove igjen, og er jeg heldig så rekker jeg også en "powernap" før jeg må opp og sende storebrødrene på skolen.

Dagens outfit og sminketips...

Er jeg ikke fiiiiiiiiiiiiin??

Strengt tatt så er vel den eneste likheten mellom meg og Mary Kate Olsen at vi begge har blondt hår (sikkert like ekte hårfarge også, synes jaggu meg at jeg skimter en ettervekst hos henne) og grønne øyne, men jeg syntes at hun tok seg såpass mye bedre ut en meg, så hun fikk hedersplassen i dag:-) Ser dessuten at hun er kledd i fjær for anledningen, og jeg fant faktisk ei fjær på skuldra mi selv nettopp...ei som hadde funnet veien ut av sofaputa mi...

Når jeg skummer gjennom nye blogger kommer jeg over så utrolig mange slike "fjortisblogger" som stort sett handler om klær og sminke. Skjønner for all del at de har sin leserskare, men tror nok at det ville fallt meget uheldig ut hvis jeg skulle hentet inspirason fra noen av de sidene. Da hadde jeg sittet her i sølvblanke tights, paljetttopp, og turkis glittersminke...på en helt vanlig mandag liksom... Sett ut som en dårlig stappet fleskepølse med innslag av diskokule og juletrepynt...ikke helt meg altså..sorry.

Istedet har jeg valgt klær som kan tåle gulp, sikkel og en aldri så liten dose "flyte-bleie". H&M sine kolleksjoner tåler stort sett både vaskemaskin og tørketrommel og blir derfor en sikker vinner for meg for tiden. Hvordan Linni Meister (http://linni.blogg.no/) greier å leve småbarnshverdagen sin på 20 cm høye lårstøvletter, push-up bh og nysminket fjes hver dag aner jeg ikke, men all ære til henne! Jeg rekker meg stort sett ikke bort til speilet engang jeg for tida.. Her går det på en rask smøring av fuktighetskrem, og muligens litt saltvannsspray i håret for å prøve å få bort sovesveisen.

Faktisk så er det nesten så ille at jeg knoter litt med sminkepungen når jeg først skal ut av døra og prøver å se nogenlunde presentabel ut...Har rett og slett mistet teken på det.. Jaja, fyren har fortsatt ikke gitt meg opp, hender jeg får en kjærlighetserklæring likevel. Og 6-åringen synes at mamman er verdens fineste uansett, og kan faktisk komme på å kommentere hvis jeg først har sminket meg, og si: "kanskje det ble litt for mye sminke nå, mamma...du ligner ikke på deg selv akkurat nå" Nei når for tiden må mamman i huset velge mellom det å være ren, og det å være pen.. Og da blir ren førstevalget. Lilletuppa mi trives kjempegodt i vippestolen på badet mens jeg tar dusjen, men med en gang jeg våger meg ned i sminkepungen blir det seiersvræl...og da er valget enkelt! Trøster meg med at det sikkert er kjempebra for huden å få hvilt seg og pustet litt, og regner med at jeg kommer til å se aldeles fantastisk ut etter et sabbatsår nesten uten kunstig fjes:-) Og for ikke å snakke om hvilken extreme make-over det blir bare man rekker å legge litt mineralpudder og maskara en dag!

Ha en fantastisk dag! Sminkefri eller ei!

Godt nyttår!!

Da er vi ferdig med nedtellingene, og starter opp med blanke ark og fargestifter! Synes nesten det er litt trist å ta farvel med 2009 jeg, det året ble jo veldig spesielt for oss her i familien. Lille-julaften 2008 fortalte vi gutta at det var en liten bror eller søster på vei, og helt fram til 6.august -09 talte vi måneder, uker og dager, og ventet i spenning på å se hvem det var som skulle berike oss med sitt nærvær.. Og nå ligger lille store Helle her og leker seg på gulvet, med sine store blå øyne- ler og smiler til storebrødrene sine og snart runder hun 5 måneder... Storebrødrene er villt forelsket i lillesøster, og hver eneste dag får hun massevis av kos og kjærlighet fra dem :) Tenker mye på hvor fantastisk heldig jeg er når jeg ser de tre miraklene våre...

Det nye året startet med litt dramatikk for oss. 10-åringen skulle prøve seg på litt spennende "småsaker" som ikke skal være farlige. Tankser og små "fresere" som er beregnet på storunger, selvfølgelig under nøye overvåkning (trodde vi). Men jaggu rakk han ikke å stappe en sånn "uskyldig" liten freser inn i et rør, og den fikk rakettfart og la seg godt til rette under øret hans. Det resulterte i en kjapp tur på legevakta, og 2.grads forbrenning på huden det gitt.. så nå henger kølappen fra mottaket der på kjøleskapet. Dato: 01.01.10, Nr 001. Ble på en måte familiens nyttårsbarn, med første kølapp på legevakta i 2010. Det går heldigvis kjempebra, og legen mente han berger uten å få arr, men jeg håper det satte seg et lite arr på hukommelsen til gutungen, slik at han har lært leksa si for denne gang. Vi voksne skjelver enda litt av tanken på hvor bra det egentlig gikk, og takker for at det ikke var klærne som tok fyr...Disse ungene, disse ungene.. Håper at iallefall han har brukt opp årets tabbekvote..

Da ønsker jeg dere alle et fantastisk nytt år og håper det bringer oss alle mange gleder og gode minner:-) Og jeg konkluderer med at året 2009 ikke bare GIKK, det SPRANG!

Reviderte sangtekster..

Ja, nå er jeg liksom sånn i steamen med omskriving. Nå er det sangtekstene som får gjennomgå.. Og er du en riktig menneskekjenner nå, vil du fort gjennomskue hva budskapet mitt er denne gangen:

ORGINAL:

"All I want for christmas is my to front teeth"

MIN VERSJON:

"All I want for christmas is one night of sleep"

ORGINAL:

"Knocking on heavens door"

MIN VERSJON:

"Knocking on my bedroom door"

ORGINAL:

"Mama, I`m coming home"

MIN VERSJON:

"Mamma, jeg lover å sove"

ORGINAL:

"Grisen står og hyler"

MIN VERSJON:

"Ungen ligg å hyler"

Ellers er det noen orginalversjoner som får fram budskapet av seg selv:

"Dreamer"

"Silent night (all is calm...)"

"En natt forbi"

Jeg blir stadig fascinert av naturens gang, og hvor fantastisk det egentlig er at vi kan LAGE barn. Litt "voksenkos" til rett tid, og så begynner celledelingen som skal ende med et lite menneske. Og når det mennesket er ferdigvokst inne i mammas mage, skal det ut i den store verden og prøve seg på livets utfordringer. Med en eneste gang setter instinktene inn, og babyen leter etter puppen for å få næring. Den tisser og bæsjer helt av seg selv og helt uten opplæring.

Men så er det et sted det har feilet: Hvorfor i all verden skjønner ikke en baby at den skal sove når den er trøtt? Istedetfor å bare automatisk gå inn i rolig hvilemodus, kjempes det med hele kroppen for å motstå søvnen. Det hyles og skrikes, og kroppen står i spenn. For å forsvinne inn i drømmeland kreves det pupping, rumpedunking, endeløs vandring rundt om i huset i en voksens armer, og først da, kanskje, oppnås ønsket resultat.. Hva skjedde her???

Og når barnet endelig har sovnet, skal det gjerne spise oftere på natta enn det gjør om dagen. HVA ER DET FOR NOE DA?? Hver eneste natt for tiden, krysser jeg fingrene for å få sove minst 4 timer uavbrutt. Og når ungen våkner ser jeg spent på klokka, og håper oppdage at det endelig har skjedd. Men neida, det virker som om det blir mindre og mindre sammenhengede søvn plutselig, og da kjenner jeg at jeg mister litt motet. Det er nemlig ikke så lenge siden at jentungen lærte seg å sovne av seg selv på kvelden, og de første nettene sov hun til utpå tidlig morgenkvisten neste dag. Da tenkte vi at det endelig begynte å gå seg til,og så fram til både søvn, alenetid og kjærestetid. Men så slår det plutselig helt om, og man begynner å grue seg til natten igjen. Jeg er takknemlig for de rolige timene når hun legger seg altså, for all del.. Men kjenner det er lite aktuelt for meg å legge meg kl ni for å få noen timers søvn før nattens kamp starter..

Nå vet jeg at det er mange småbarnsforeldre som opplever det samme, og vi som har barn fra før vet at dette er en fase som tilslutt går over...Problemet er bare at vi ikke har den fjerneste anelse om NÅR. Innbiller meg at det hadde vært lettere å komme seg gjennom denne fasen hvis vi bare hadde hatt en dato på når det var over liksom. Tenk om det hadde stått i småbarnsboka: "3 mnd og 4 dager etter fødselen vil babyen slå seg til ro med at natt er natt, og sove minst 6 timer sammenhengende".....SUKK..I`m just a dreamer...

Wenches alternative TV-guide:

Som småbarnsmamma lever man i en aldri så liten boble. Jeg har jo ikke vært mamma til en baby på mange år jeg, og jeg må innrømme at det er mye som er fortrengt. Stort sett koser vi oss masse, men jeg kjenner på kroppen at den har blitt altfor vant til god søvn og selvstendige unger gitt.

Her om dagen ble jeg sittende å filosofere over hverdagen min, og kunne konkludere med at mine underholdningsbidrag til omverdenen begrenser seg til lette omskrivinger av kjente TV-programmer:

ORGINAL:

"Hvordan se bra ut naken"

MIN VERSJON:

"Hvordan se bra ut VÅKEN!"

Dette er et make-over program. Det viser seg nemlig at det er stor forskjell på å være våken etter å ha sovet, og på å være våken etter å IKKE ha sovet..Her kreves det en maske som oftest er å finne nede i sminkepungen.

ORGINAL:

"Beat for Beat"

MIN VERSJON:

"Bleie for bleie"

Blir stadig imponert over hvor mange bleier som skal skiftes på en vanlig dag, og på bonusdagene må vi også vaske skit fra rompa og helt opp til hårfestet. Med tilhørende skrubbing av bodyer og strømpebukser blir dette ofte et show på en halvtime

ORGINAL:

"Du er hva du spiser"

MIN VERSJON:

"HUN blir hva du spiser"

Her lærer man av erfaring hva som skjer når mamman tar sjansen på hvitløksbrødet. Resulterer i et høylydt oppfølgingsprogram som gjerne holder på ut i de små timer.

ORGINAL:

"FlashForward"

MIN VERSJON:

"FlashBackwards"

Science-fiction serie hvor hovedpersonene er et kjærestepar som greier å ønske seg tilbake til tider med nattesøvn, hverdagskontroll og impuls-dater. De har tre fantastiske barn som alle sover om natta, går på do når naturen kaller og har et immunforsvar som ingen virus greier å ta knekken på. Grenser vel til sjangeren Fantasy egentlig.

ORGINAL:

"House"

MIN VERSJON:

"Huset"

En eviggående livsstilsserie. Her følger man en mamma til tre som prøver å oppnå kontroll over unger, lekser og husarbeid. Hun berger seg gjennom hverdagen ved hjelp av ironi og galgenhumor, som ofte kan oppfattes som surmuling.

ORGINAL:

"Medium"

MIN VERSJON:

"Medium"

Handler om en 3 barnsmamma som drømmer om å komme seg inn i strl Medium. I tillegg er hun synsk og kan forutse hvordan dagen skal bli. Det blir dermed vanvittig enkelt å planlegge shoppingturer og middagslaging uten avbrudd av en gråtende baby

Orginal:

"Days of our lives"

MIN VERSJON:

"I gode og onde dager"

Hovedpersonen i en serie som nå har vart i over 32 år, innser at liver stort sett er ganske fantastisk. Hun lærer seg å være takknemlig for alt hun har fått opplevd gjennom livet. Hun ser verdien i etthvert smil, og henter energi fra barnelatter og kjæresteklemmer. Hun setter pris på støtte og hjelp fra familien og gode venner, og møter utfordringer med humor og pågangsmot. Dette er en "feelgood serie"

GOD TV-KVELD FOLKENS!

Nattens statistikk

40 % av familien/ 66,66 % av barna har spydd i natt

20 % av familien/ 33,33 % av barna har sovet maks 1 time sammenhengende om gangen

40% av familien / 100 % av foreldrene er lite opplagt og tror det blir en laaaaaaaang dag.

Gutta var med mormor og Per Einar på showet "Arthur og nissen i går", og 6-åringen endte med å spy både i salen, i gangen og på toalettet. Erik måtte ned og hente stakkaren. Storebroren kom hjem med McDonaldsmat til seg og lillebroren (som følte seg bedre) og etter et par timer luktet huset av fordøyd og oppspydd frityr..Deilig. Nå tror jeg iallefall ikke at det blir mast om mat derfra på ei stund.

Så natten har bestått av lytting etter rop om hjelp, og ei lita tuppe som har sovet veldig dårlig. Vi jentene har nå fått oss en attpå-dupp, gutta er i kjellerstua og føler seg mye bedre, mens stakkars pappan sitter på jobb med fyrstikker i øynene. Vi lar oss inspirere av The Julekalender og håper "det blir likar i morra!"