Etter at juleferien tok knekken på alt vi hadde drillet inn av leggerutiner, har mamman i huset her luftet frustrasjonen sin litt vel ofte. Og da går det ofte i utrykk som " Jammen Helle, det var da ikke dette vi bestilte!!" Og her om dagen møtte jeg meg selv litt i døra når minste storebror spurte meg om jeg hadde tenkt å levere henne tilbake, siden jeg ikke hadde fått riktig baby... Da måtte jeg selvfølgelig le litt av meg selv å prøve og forklare at også mammaer mister motet noen ganger, men at jeg selvfølgelig ALDRI ville byttet Hellemora med noen..
Men oppgitt er jeg. Helle var jo SÅ flink til å ta kvelden før jul. Jeg bare ammet og puttet henne i senga, og så sovnet hun helt av seg selv. Men etter en juleferie som ble tilbragt både her og der, var det ikke like enkelt. Hun måtte jo få litt ekstra kos og sovne ved mamman sin når vi var i litt fremmede omgivelser, og da røyk hele skrytelista rett vest. Ikke vil hun sove om dagen, og ikke vil hun legge seg om kvelden.
Det viser seg at hun har jobbet opp en hel del viljestyrke siden siste tilvenning, og nå høres det ut som vi har minst tre utrykningskjøretøy på soverommet om kvelden. Naboene tror nok at vi mishandler jenta, og jeg er nesten redd for at barnevernet står på døra en dag og lurer på hva som egentlig foregår. Hun har altså en sånn stemmeprakt den jenta, at jeg tror ganske så sikkert at vi ser henne på scenen på Operaen om ca 20 år.. Og verst hyles det når hun er fornærmet. Og det er akkurat det hun blir når hun oppdager at mamma faktisk bare har tenkt å legge henne si senga, synge nattasangen og så bare GÅ...
Vi skjønner jo at det ikke er noe som plager henne annet enn at hun vil være i fanget. Hun er nybadet, mett og trett når vi legger henne. Og sirenen starter ikke før hun oppdager at vi ikke har tenkt å underholde henne. Og hun har utholdenhet skal jeg si dere. hun hyler HØØØØYT og LEEENGE. Vi er jo selvfølgelig inne til henne med kun noen minutters mellomrom, og da bråstopper skrikinga med en eneste gang vi åpner soveromsdøra. Og da prøver hun å sjarmere med "smil-og-rekke-hender-trikset". Liksom ikke noe tvil om at det er viljestyrke ute og går nei. Så gjenstår det bare å se hvem av oss som holder ut lengst.... Jeg vet jo at vi må gjennom denne kampen uansett, så jeg heier på foreldrelaget!!
Heldigvis sover hun godt når hun først har sovnet, og etter nattmåltidene finner hun seg fint i å bare bli lagt tilbake i senga si. Hun ser vel på natt-trynet til mamman at det ikke er noe å hente der sikkert.. Og på dagen er hun stort sett blid og fornøyd med livet. Det mangler bare å finne tilbake til god-duppen istedetfor å ta fire-fem 20 minutters dupper... Den kampen tror jeg at jeg vinner bare temperaturen ute slipper oss ut på vår daglige trilletur igjen...
Men som sagt, selv om noen dager kan være tålmodighetsprøver ville jeg ikke byttet dem bort med noe!!
No comments:
Post a Comment