I dag feirer vårt 5.familiemedlem sin 5.mnd dag med å stå opp kl 5!! Hurra for Helle!!
Og ikke nok med at klokka ikke har kommet seg langt nok på runden til at mamman føler seg helt på topp. Når jeg våknet var jeg skikkelig snørrete også, men ikke av mitt eget snørr..neida. Lillejenta har nemlig på finurlig måte greid å lære seg å blåse nesegangene tomme for snørr. Det gjennomføres ved å spenne hele kroppen i en bue, og så blåse av alle krefter ut gjennom nesa. Kjempeeffektivt! Og vanligvis rekker jeg å parere med en klut eller i det minste ei hånd, men når man er i drømmeland så er reaksjonstiden dramatisk redusert, og jeg ble altså vekt av en real snørrklyse mitt i trynet.. Og idet jeg setter meg opp i senga for å tørke snørr fyller hun bleien og nattdrakten med gårsdagens matinntak også, så da er jo morgenstunden inntakt. Man må jo bare le....etter ei stund iallefall:-) Iallefall var det bare å gi slipp på natta og starte dagen!
Tenk at Helle er 5 måneder allerede. Synes ikke det er stort mer enn et kvarter siden vi kom ut av fødestua, sprekkferdige av stolthet jeg. Hvorfor er det sånn at tiden går fortest når man helst vil bremse den? Og når man venter på noe og ønsker seg framover i tid, da inntar storeviser og lilleviser sneglefarten. Huff, det er vel bare å henge med i svingene tenker jeg.
Regner med at det er mulig å møte forståelse for at blogginnlegget ikke er av den lengste sorten nå på morrakvisten. Kanskje jeg kommer sterkere tilbake når trøttheten har sluppet taket. Hvis jeg tolker signalene rett her nå så er prinsessa klar for å sove igjen, og er jeg heldig så rekker jeg også en "powernap" før jeg må opp og sende storebrødrene på skolen.
No comments:
Post a Comment