Er bursdag kos eller stress??

Nå nærmer det seg eldstemanns 10-årsdag med stormskritt. Søndag 4.oktober er den store dagen, og da skal det feires med familien. Selve familiefeiringen er bare stas og kos. Det å ha huset fullt av snille, gode og hjelpsomme mennesker skulle vært alle forunt. Mormor i huset stiller alltid med litt godsaker, farmora tar imot bestilling på boller og syltetøy, og det pleier rett og slett å være mye kos og lite stress.. Litt trangt kan det vel alltids bli, men der det er hjerterom er det husrom:-)

Men så er det den bursdagsfeiringen med kompiser og klassekamerater.. DER begynner strevet synes jeg. Nå har det gått litt sport i vennegjengen med å feire bursdager ute av hjemmet. Type: Laser-X, Go-kart, Bowling, Lekeland osv osv. Har full forståelse for at det er fristende å kjøpe seg ut av " hæla-i-taket-og-snu-hele-huset-på-hodet-på-to-timer" bursdagen, og vi har selv prøvd den utveien. Og JA, det er deilig å komme hjem etter en sånn "ut-av-huset-bursdag", ikke noe kakekrem på veggen, alle fat og glass er intakte, doen er like ren og det er stille, stille, stille. Og faktisk så blir det ikke så mye dyrere enn å ha selskapet hjemme heller. Men så blir det en annen utfordring. Gutta i klassen har STORE forventninger når dagen nærmer seg, og det snakkes tydeligvis en god del om hva kompisen skal finne på for noe fantastisk, hvilke opplevelser venter dem, og ikke minst: hvor mye godteri er det i posen de skal få med seg hjem etterpå.

Hva er denne trenden med å sende meg ungene godteri hjem ETTER at bursdagen er over? Hvorfor i all verden holder det ikke med de søtsakene de rekker å proppe i seg på to timer? Hvem har funnet på at vi skal bruke masse penger på å sende med en godteripose hjem i tillegg? En pose som sikkert er kilde til mye gråt og sjalusi når man kommer hjem til søsken som står slukøret og ser på at broren eller søstra grafser nedi posen sin. Og kanskje blir det en diskusjon med foreldre som foreslår å spare posen til lørdagsgodt istedet for å få blodsukkeret på høyde med Mount Everest før leggetid.

Kanskje er jeg litt gammeldags nå, men jeg synes at fokuset blir så feil. Er det ikke bursdagsbarnet som skal ha oppmerksomheten? Og skal ikke dette handle om samhold blant gode venner? Ikke hvilket lag som vant i Laser-X og hvem som kjørte raskest på Go-karten? Skal man dra hjem fra bursdag som enten en vinner eller taper?

Jaja, vi får sette oss i tenkeboksen. Guttungen selv har ønsket seg tacoservering, og der har jeg ingen problemer med å innfri forventningene. Men han kunne fortelle at kompisene allerede hadde begynt å etterlyse invitasjon til bursdagen, og det ble snakket om hva som var den store aktiviteten denne gangen. Og faktisk ble det nevnt at de var litt lei av Laser-X nå! De har jo feiret de fleste bursdagene i år der. Selv er han mer enn nok fornøyd med taco og en film i kjellerstua, og en runde med kreative, men hjemmelagde muffins på toppen av det hele. Tror faktisk han ser at mamma og pappa strever litt ekstra for å arrangere en sånn bursdag, og kanskje han til og med setter pris på det?

Og du skal ikke se bort ifra at kompisene synes det blir stas det også, det er vel lenge siden de har blitt invitert til en bursdag i hjemmet, med tid til kos, dårlig humor og barnslige latterkramper. Det har jo blitt prøvd med suksess tidligere også. Jeg tror jaggu meg vi satser på den versjonen i år jeg, så får vi bare tåle en ekstra runde med vaskekosten i etterkant:-)