Borte bra, men hjemme best!

Dette var første gang jeg har opplevd å glede meg nesten mer til å reise hjem fra en tur enn jeg gledet meg til å dra. Det var nemlig ikke bare bare å reise fra kjæreste og skolegutter ei hel uke. Gutta var veldig snille som vinket oss vel avgårde, selv om de nok mer enn gjerne kunne tenkt seg å blitt med selv. Denne gangen fikk vi det rett og slett ikke til, og det var ikke lite dårlig samvittighet i kofferten min da jeg tok med meg familiens øyensten og forlot dem her hjemme.

Men kjæresten så ikke mørkt på å klare logistikken her hjemme uten meg gitt. Tror ikke det hadde blitt noe særlig underholdende episode av "Da damene dro" hvis den hadde blitt produsert her i huset. For da Helle og jeg endelig kom oss i hus etter å ha vært på reisefot i ganske mange timer, kom vi hjem til rent og ryddig hus. Gutta hadde shinet skikkelig til vi kom. Til og med skittentøyskurvene var tomme!!

Snakker om å være heldig! Så får jeg heller se mellom fingrene på at jeg ikke er så uunnværlig som jeg trodde. Det viser seg at de klarer det meste uten min hjelp. Spørs om de nå har gjort seg selv en bjørnetjeneste, og ender opp med å få utdelt flere arbeidsoppgaver i hjemmet etterhvert...

I tillegg til overaskende orden i huset, hadde gutta mine hatt en liten håndarbeidsøkt sammen med snille Tante Hanne. Hun trikset og fikset, og VIPS så hadde hun klart å trylle fram en av barndommens glemte favoritter: Trolldeig! Og så hadde Ulrik og Simon laget velkomstgaver til mamma og lillesøster som lå på nattbordet og ventet.. Er de ikke bra søte?

Simon hadde laget et hjerte i mammas yndlingsfarge, og risset inn WS for navnet mitt og H for Helle og S for Simon

Ulrik hadde laget et velkomst skilt, og et lite skilt som Helle kunne ha på døra til rommet sitt.

Og det vanket uendelig med kyss og klemmer da de møtte oss i døra.Det er lett å føle seg som verdens heldigste når man har en sånn gjeng som venter hjemme!