Denne dagen har heldigvis noen timer på seg til å snu seg med solsida fram.. for den har jaggu meg ikke begynt særlig godt..
Helle hadde ikke tenkt å sove i natt, da var det bare mammakos som gjaldt.. og da den drevne og erfarne småbarnsmora fristet med puppen tok hun gladelig imot, og ble stille i ett lite minutt.. Men hva skjer da når prinsesse-vil-ikke bare har lyst på pupp, men IKKE melk? Joda, når den dyrebare melka begynner å strømme, hyler hun i fistel og får fullstendig panikk stakkar.. Hun hadde da ikke bestilt drikke-bare kos! Melkestrålen dynker ned både mor og barn, ammebh`n blir klissvåt, lakenet likeså. Ungen ser ut som om hun har blitt spraylakkert med snøspray, og prøver så godt hun kan å svelge unna den melken som faktisk rakk å komme inn i munnen hennes. Mens jeg da prøver å tørke melk og trøste barn samtidlig, smeller det i bleien og, jeg tuller ikke, den eksploderer! Opp av både mage, rygg, og begge sider tyter det ut med deilig, gul babybæsj. Da er det bare å komme seg ut av senga. Selvfølgelig er Helle veldig fornøyd, for det var jo magen som var full, og det problemet var nå løst. Inn på badet og fullt bleie og klesskift. Mens jeg skyller vidunderet under vasken rekker jeg å få et lite glimt av meg selv i speilet...nå skulle de sett meg de som sier jeg ser så fresh ut etter fødselen..
Vel oppe i senga igjen, prøver både jeg og Helle og sove litt. Men Hellemor er selvfølgelig sulten nå, hun har jo tømt hele reservelageret i bleien nettopp. Så er det fram med puppen igjen. Jeg tar sjansen på å amme uten bh`n på, den ligger jo i skittentøyet, og jeg har ikke ork til å finne fram en ny nå. Hva skjer da? Den "ledige" puppen tar selvfølgelig helt av og sender på nytt ut stråler i universet. Har heldigvis ikke rukket å skifte på senga enda, og ikke orker jeg det heller. Løsningen blir et håndkle under oss begge. Sengetøyvask bør nemlig foretas i dagslys.
Nå begynner klokka å nærme seg 5, og jeg blir litt småstressa av tanken på at jeg må opp igjen om et par timer. Heldigvis sovner vi begge to. To øyeblikk senere hører jeg i det fjerne noen som roper på mamma. Hjernen greier etterhvert å registrere at det ikke er en drøm, men at det er 6-åringen som står nede på do og roper på mamma. Han har akkurat ikke rukket fram med "brannslangen" og trenger hjelp til å tørke gulv og dusje av seg ei full blære.. Når jeg lister meg ut av soverommet for å hjelpe gullungen, tar selvfølgelig trekken tak i døra og smeller den godt igjen. Med det resultatet at Helle selvfølgelig våkner med et vræl. Men nå må jeg først få hjulpet storgutten, så han kommer seg i seng igjen.
Tilslutt kollapser vi allemann, og sover HELT til kl 7.15. Da er det opp med gutta og gjøre klar til ny skoledag. Det går knirkefritt. Gutta er jo en drøm på morgenen. Litt trege kanskje, men i godt humør og begge gjør det de skal uten noe som helst styr. Helle sover også godt i senga. Kl 8 er gutta vel avgårde, men jeg ser ikke poenget i å legge meg til å sove igjen. Venter arbeidsfolk som skal montere varmepumpe kl 9, så jeg lager meg heller litt frokost, setter tannpirkere på høykant i øynene og venter...og venter...og venter. Men ingen kommer. Kl 10 er jeg lei av å vente, og ikke så lite irritert, nå er jeg snytt for 2 timer med søvn. Ringer og får beskjed om at det har blitt gjort en feil og at de dessverre ikke kommer i dag likevel. Det hører med til historien at dette har skjedd to ganger tidligere også, og mannen i den andre enden skjønner nok at nå er det alvor.
Sender en sutre-melding til Erik som er i Oslo på jobb, og han ringer straks tilbake med gode, trøstende ord, og sier at jeg må skynde meg å slappe av litt nå iallefall da.. Helle sover jo enda.. Jada, helt til jeg er under dyna. Da er det tid for ny pupperunde, ny bæsjerunde og ny skrikerunde.. Jeg innser at dagen har begynt for fullt, og tar med meg prinsessa mi og bader henne skikkelig etter natten.
Endelig er vi ganske fornøyde begge to, man tåler fint å være trøtt når minstejenta trener på smil og pludring. Hun sovner søtt på mammas fang, og jeg unner meg en halvtime med å snuse inn babylukta (den rene babylukta). Legger henne i vogga, mens jeg går på kjøkkenet for å lage meg litt salat til lunsj. VIPS så roper størstemann nedi gangen. Han er ferdig på skolen, klokka er 14 allerede....
Øyner et lite håp om en bra dag videre nå iallefall. Ulrik har syklet ned til mormor, og Helle sover søtt i vogga. Snart skal mellomstemann hentes på SFO, så skal vi hele gjengen ned til mormor på middag. og så er det fotballkamp for Ulrik kl 18. Heldigvis skal mormor være med på kampen, for sist jeg skulle prøve å rekke en kamp endte det med at jeg så de to siste minuttene. Ja jeg innrømmer det: jeg er ikke helt ferdig med innkjøringen som trebarnsmor enda.... PUH..
Og se: der våkner Helle oppi vogga igjen også..da er det på`n igjen.. Savner pappa`n i huset nå kjenner jeg:-)
