Troll om natta, prinsesse om dagen!

Overskriften her røper vel hele budskapet.. Etter tre netter fulle av håp om å endelig ha kommet over kneika med Helles lakenskrekk er vi igang igjen.. Og siden vi nå har fått smakt på hvor utrolig deilig det var å føle seg uthvilt, føles det nå verre enn noensinne... Det er ikke bare prinsessa som blir troll om natta, for å si det sånn. Dragefjeset til mamman har dukket opp et par ganger det også..

Hvorfor en 32-årig kvinnehjerne tror at det funker å brumme, grynte og små-kjefte på en 7mnd gammel baby som ikke greier å sovne er over min forstand.. Mulig årsak er at hjernen sover mens kroppen må være våken.. Noen ganger føler man seg rett og slett som verdens verste mor, og i natt hadde jeg en sånn natt.. Tålmodigheten har reist på påskeferie, og utholdenheten til baby er muligens akkurat ferdigutdannet. Hun gikk nemlig ut med meget sterke karakterer i "hvordan-bevise-at-det-er-jeg-som-bestemmer-studiet". Tror ganske sikkert at hun har siktet seg inn på lederrollen i familien, selv om vi andre ikke visste at den stillingen var ledig. Helt ærlig trodde jeg at det var jeg som var i besittelse av den, men mye tyder nå på at jeg har fått sparken. Og det skjønner jeg jo, når jeg ikke greier å tøyle frustrasjonen på jobb....

Men så er hun jo heldigvis som sagt verdens mest sjarmerende prinsesse på dagtid, og det hjelper godt på vei det også. Kan jo ikke unngå å smile tilbake når hodet legges på skakke og armene rekkes i været og hun vil opp i mammas fang for å kose. Det bygges opp litt tålmodighet igjen i en stakkars søvnløs sjel da:-)

Gleder meg til påskeferie nå, og det å kunne sove litt på skift igjen. Kommer nok til å søke på stillingen som daglig leder her i hjemmet igjen over påske.. Ønsk meg lykke til på jobbjakt:-)

God påske til alle dere. Måtte den bringe mengder av kos og søvn!

Det lukter vår..

Enda ei bra natt, og enda en fantastisk vårdag i Trondheim. Det er utrolig hvor mye et glimt av solskinn kan gjøre med en stakkars vinterslapp kropp. Iallefall når det tilfeldigvis blir nattesøvn og solskinn samtidlig!

Startet dagen med en deilig trilletur til byen sammen med tre damer fra barselgruppa. Litt holke her og der, men ellers så vi oppmuntrende mye asfalt på veien. Barna oppførte seg meget eksemplarisk på kafè, og Helle var såpass medgjørlig at jeg våget meg på en aldri så liten shoppingrunde også. VIPS så var kjolen til navnefesten i boks (Helle sin iallefall, nå gjenstår å finne en kjole til mor som matcher prinsessa sin).

Ble så inspirert av sola at jeg jaggu meg spaserte hjem igjen også. Ble såpass stiv i føttene at jeg måtte google avstanden HJEMME-SENTRUM-HJEMME, og jaggu er det 12,4 km det. I tillegg ble det noen meter fra butikk til butikk også før vi vendte nesa hjemover. Det må det være lov til å være fornøyd med?? Premierte med selv med en sjokolade da jeg hadde kommet halvveis hjem igjen - helt uten dårlig samvittighet av noe slag!

Knipset et bilde med mobilen på vei over Elgeseterbru, ganske så idyllisk:

Fullt så idyllisk hadde det ikke blitt hvis jeg hadde tatt nærbilder av den lille asfalten som har kavet seg fram gjennom is og sørpe, for der under gjemmer det seg jaggu mye dritt. Røyksneiper, ølbokser, sjokoladepapir og DRITT. Det sikreste vårtegnet her i byen er jo når gammel bortgjemt hundebæsj begynner å tine og flyter utover bakken. Eimen av vår er vel mer eimen av dyreekskrementer. Kjenner jeg blir lettere irritert over hundeeiere som ikke plukker opp etter seg altså. Skjønner de ikke hvor kjedelig det er å rulle inn en barnevogn full av dritt på hjulene inn i gangen hjemme. Eller at det er kvalmt når ungene har sklidd i hundebæsj på vei hjem fra skolen... Hund skal dem ha, men dritt skal de IKKE ta...

Sier som min kloke lille 6-åring: "Mamma, hvis æ hadd sjett en mainn som ikke hadd plokka opp skiten ætter bikkja si, skulla æ ha spurt`n om hain itj visst at snøøn faktisk smelte!"

Full skjerpings trøndere! Kast søpla di i nærmeste raskdunk, plukk opp dritten etter bikkja di og slutt å røyk. Så kanskje vi finner en liten leirfivel som første vårtegn istedet neste år:-)

Sola skinner, og jeg er så glad....

Oh, what a beautiful morning, oh what a beautiful day...

Våknet opp til en fantastisk dag. Sola skinner over Trondheim, og jeg har sovet min første hele natt på 7 mnd og 14 dager...SUKK. Hvilken lykkefølelse er det ikke å kjenne at kroppen går rett i våkenmodus med en gang man åpner øynene. Sjelen er full av energi, og barna får endelig se en mamma som glitrer litt, og har overskudd til å tøyse og tulle på morrakvisten.

Badet har fått seg en vask og klærne i tørketrommelen har lagt seg fint sammen- helt uten sukk og stønn. Minstejenta strålte som en sol da mamma sang og danset rundt med henne på stuegulvet. Og for å toppe hele greia, ble det jaggu meg en god times trilletur i vårværet allerede kl ti på ni. Flinke-pappan jogga samme runden og tok igjen oss jentene på slutten, og da ble det jo litt kosegange sammen med kjæresten også:-) Helle sover som en stein i vogna der ute, og jeg sitter her og lurer på om vi endelig skal få oppleve en hel dag med ren og skjør søndagsidyll.

Nå blir det en god og lang dusj, før vi skal hente svigermor. Heldigvis har jeg ikke en såkalt "tigermor" som alltid omtales i negativ forstand. Jeg har fått utdelt en sånn svigermor som lyser opp dagen.. Hun savnet ungene sånn at hun rett og slett tar seg en dagstur til oss. Hvor koselig er ikke det?

Slenger på en lykkelig SOLKLÆM til alle leserne mine:-) Ha en fantastisk dag!

Søvnløs i Trondheim

Er bare såvidt innom for å gi en aldri så liten oppdatering her nå.. Jeg har hatt en liten tenkepause på bloggingen. Som dere ser av forrige innlegg fikk jeg meg en liten tankevekker da jeg leste en viss blogg (ttp://www.hjerteskatter.blogspot.com/ ), og følte litt på at man skal være flinkere til å se solskinnet istedetfor skyggene. Jeg fikk faktisk en veldig hyggelig mail av damen som skriver den bloggen, og hun gav meg et godt alibi for å fortsette å skrive, selv om hverdagen min ikke byr på så store utfordringer som det hennes gjør. Det er nemlig dette som er MITT liv, og kanskje er det noen som kan lære av meg, eller aller helst er det noen andre som kan lære meg noe... So here goes:

Jeg har visst rota bort energien min et sted, mulig den ligger sammen med den søvnen jeg har gått glipp av. Helle holder fortsatt koken, og har tydelig bestemt seg for å prøve utholdenheten sin en stund til. Hun skal nemlig IKKE sove, hverken på dagtid eller natterstid, og da blir det liten tid for mor sjøl til å lade batteriene merker jeg..

Det blir endel sutring og surmuling både på mor og datter når dagen består av å akkurat rekke å sovne før man skal våkne igjen, og natten ikke gir mer enn maks 5 timer med stadig avbrutt søvn. Gjeeeeeesp. Jeg prøver å være like standhaftig som prinsesse-vil-ikke, og tro meg: alle mulige alternativer til soveplasser er utprøvd. I dobbeltsenga med pupp, i sprinkelsenga med hyl og skrik, i vogna(det funker i en halvtime av gangen), i bilstol og i fang. Men ikke søren om hun klarer å finne roen altså...Jeg som liksom skulle være en garvet trebarnsmor med full kontroll har nå blitt degradert til en trøtt og oppgitt "jeg-gjør-hva-som-helst-for-å-få-sove-mamma".

Om ikke så lenge skal hun få flytte på eget rom, det virker som om vi forstyrrer henne i søvnen når vi legger oss om kvelden. Hun våkner ikke med en gang, men rekker alltid å dukke opp fra drømmeland akkurat når jeg er på vei dit. Og selv om vi har vært veldig bevisst på å ikke gå rundt og liste oss på tærne fra hun var født, virker det som om hun er utrolig var-søvd. Jeg kjenner at jeg blir urettferdig irritert på henne noen ganger, og går rundt med stadig dårlig samvittighet for at storguttene mine får en mamma med ekstra kort lunte. Prøver jo selvfølgelig å svelge kamelene, men det er ikke alltid jeg klarer det uten å gulpe litt innimellom:-) Det blir lite tid til å pleie seg selv, og jeg har for alvor begynt å glede meg til å få litt alenetid med venninnegjengen. Og for ikke å snakke om at jeg skal igang med treningen igjen, her trengs det overskudd!

Det er heldigvis ikke bare kaos. Hun er jo verdens blideste lille jente, og sjarmerer i senk med kysselyder og strålende smil, når hun ikke er trøtt vel og merke.Og hun er jo unektelig verdens vakreste og godeste. Jeg kan være så oppgitt jeg bare vil, jeg skjønner jo at det ikke er lillejenta sin skyld. Hun sliter vel enda mer enn det jeg gjør når hun ikke greier å få hvilt ut skikkelig. Jeg vet jo at det ikke er alle barn som trenger like mye søvn, men hun er så tydelig sliten selv også. Gnir seg i øynene, sutrer og vil bare kose. Å ligge på gulvet og aktivisere seg selv er vanligvis helt uaktuelt, så takk gud for supre og tålmodige storebrødre som står for underholdningen på skift, slik at jeg får gjort litt andre ting.

Er det noen der ute som har gode tips eller kjerringråd skal jeg med glede prøve dem ut, her er gode råd dyre:-)

Nå roper lillegull på mamma igjen, med en stemme som det er meget vanskelig å overhøre, så jeg må løpe...