Adventstid

Da er første søndag i advent vel overstått. Mor sjøl fikk da huset i nogenlunde stand, før hun dro fram rekvisittene til årets adventsstake. Som sagt ikke noe grensesprengende, men moro å bruke brettet fra Freetex til noe. Det er vel egentlig et kakeserveringsbrett, men her i huset serveres det sjeldent hjemmelagde kaker. Men så tennes det desto mere lys:-) Mangler tall på lysene, men har fått tips om hvor de finnes. Jeg må på skattejakt på "Mitt Skattekammer" .

Så er adventskalenderene til gutta oppe. Årets utgave ble gaveesker fra Panduro montert på selvplukket gren fra hagen. Og inni venter bittesmå overraskelser. Har prøvd å lure gutta med at det ligger små lapper med enten klem eller nuss fra mamma inni hver eneste en, men da avslørte 6-åringen meg med "men mamma da, det får vi jo hver dag uansett".

Adventstid er å være blid:-)

Winterwonderland-my ass!

Da er det på tide med et nytt innlegg fra tidenes mest ustabile og illojale blogger.. Skjønner ikke hvordan folk finner på noe å skrive om hver dag jeg, men velger å late som om hverdagen min er altfor travel til innlegg 7 dager i uka.. Troverdig det vel, med tre barn i hus? Det er jo egentlig ikke sant at det er tiden som ikke strekker til, det er vel mer skrivekløen som ikke alltid kommer over meg.. Men nå skal jeg altså prøve meg igjen, i tilfelle ikke alle leserne har forlatt meg..

Nå er desember rett rundt døra, den første snøen daler ned i Trondheim i dag og julestria nærmer seg med stormskritt.. Hvis man lever mesteparten av sitt sosiale liv gjennom Facebook sånn som jeg for tida (huff, det hørtes stusslig ut), kan man lese om flittige husmødre som er sitt ansvar bevisst og sørger for å holde begrepet juleSTRIA i live. Det vaskes, pyntes og bakes. Alle julegaver er vell i hus og juleroen har senket seg...All honnør til dere damer- jeg tar av meg hatten!

For her i huset er det som vanlig ikke i nærheten av jul. Mor sjøl fortviler over snøen som daler og kalenderen som nærmer seg årets siste måned. Her sitter jeg og gleder meg til sol og varme, drømmer om fregner og skille etter bikinien og ønsker meg til varme land og sand i håret. Men slaget er tapt..vinteren tar tak og ler meg ondskapsfullt midt i trynet: "Her får du kuldegrader og snøføyk, din sommertilbeder!!"

Det er ingen sak for meg å innrømme at vinteren ikke er noe stas. Ikke liker jeg å fryse, skigåing er ok bare hvis det lokkes med kakao og sjokoladepause minst hver km,( og dem bør det ikke bli mange av..) og å måke snø er ikke trening- det er tortur! Det eneste jeg kan kjenne på er at det er godt å være inne under pleddet på sofaen, med tente lys og en kopp varm drikke. Men da liker man jo ikke vinteren da, når man bare liker å ikke være ute i den?

Joda, ungene synes det er stas med snø og akebakker. Gutta skal jo gjerne oppi alpint-bakkene også. Heldigvis har jeg ordnet meg med baby-alibi for denne sesongen, men stormunnede meg har i et svakt øyeblikk prestert å si høyt og tydelig at jeg skal prøve meg på slalåm... sa til og med at jeg hadde LYST til å prøve meg på slalåm. Jeg er tydeligvis lettstyrt, og det føltes så ufarlig å komme med det utbruddet i september liksom, da høstsola varmet og kroppen ville ut-ut-ut! Men så våkner jeg i dag og ser at det har begynt å snø, grøss og gru. Og kjæresten begynner å hinte om at han kanskje skal kjøpe alpinutstyr til meg i julegave! Hold an!!!!! Julegaver er noe man skal ønske seg og glede seg til å få, ikke bli livredd av! Som sagt bruker jeg baby-alibiet denne skisesongen, og bruker prolaps og bekkenløsning for alt det er verdt.. Så får jeg iallefall utsatt beinbrudd og hjernerystelser til neste år:-)

Så var det den julestria da. Jeg er oppvokst med at juepynten hentes fram på lillejulaften, og den tradisjonen velger jeg å ta vare på. Jeg er vel egentlig også oppvokst med en mamma som var høyt og lavt med vaskekosten i desember, men den tradisjonen velger jeg å se helt bort ifra:-) For meg handler ikke jula om nisser, pepperkakehjerter, juleduker og lukten av grønnsåpe. Jeg legger mer vekt på å være uthvilt, opplagt og glad, og det er for meg absolutt ikke forenelig med å skure hele huset fra topp til tå. Det skippertaket som taes her i huset er en ekstra grundig helgevask dagen før dagen, og så koser vi oss på ettermiddag og kveld med juletrepynting. Vi er ikke så veldig tradisjonelle juehusfolk. Det er ikke så mye annen julepynt her i huset enn treet, og det er det jo sånn stas å pynte sammen med ungene. Juletrepynten har mannen i huset kjøpt inn for noen år siden, og det går i lilla, gull og sølv.. Stuen er mer pyntet til advent enn til jul, men sånn blir det når dama i huset har lilla-dilla! Gleder meg til å henge opp den fine julestjerna i vinduet, og til å sette fram adventsstaken. Pleier å gjøre noe nytt med adventslysene hvert år, og denne gangen består den av ett stk gammelt sølvplettfat kjøpt på Freetex, 4 kubbelys, selvplukkede kongler og litt julestemning i form av hjerter. Skal se om jeg får knipset et bilde i morra så dere får se resultatet. Ikke at det er så grensesprengende nytenkning, men JEG synes nå iallefall at det er fint:-)

Julegavelista har jeg faktisk for en gangs skyld rimelig god kontroll på. Pepperkakebaking er det eneste av julebakst vi pleier å hive oss på og pepperkakehuset må jo også opp. Ellers får man kjøpt resten av julebaksten på butikken. Vi er jo forresten nesten ikke hjemme i vårt eget hus i jula, så da er det viktigst av kakene SER gode ut, og det gjør de ikke når bakemester Wenche prøver seg.. Nå gleder vi oss til late dager med massevis av familiekos, vennekos, god mat, latter og glede. For meg er det det som er jula, og DET er noe å glede seg til det!

Vaksine eller ei?

Jeg begynner innlegget med å love at dette er mitt eneste bidrag til svineinfluensavaksinediskusjonen (Dette tror jeg ble det lengste ordet jeg har skrevet på leeeeenge)!

Jeg er som de fleste andre skikkelig lei av all oppmerksomheten rundt denne såkallte pandemien, og hadde vel i utgangspunktet bestemt meg for å ikke delta i hylekoret. Men så må man jo nesten være sitt ansvar bevisst også, og vi diskuterte litt fram og tilbake om vi skulle velge vaksinen eller ikke.

Nå har det jo seg sånn at det er litt forskjellig praksis og anbefalinger rundt om i landene som er rammet. Risikogruppene er de vel skjønt enige om at bør ta vaksinen. Noen land vaksinerer ikke gravide og barn under 3 år i det hele tatt, og her i Norge er det begrenset til gravide etter 12 uker, og barn helt ned i 6.mnd alder.

Lite vet vi om ettervirkninger av denne vaksinen på langt hold, og de fleste av oss overlever vel fint ei uke eller to med heftig feber og alle andre symptomer. Men det jeg har i bakhodet, er at vi burde vel kanskje ta ansvar for at dette viruset ikke tar helt overhånd. Skjønner jo at det blir problematisk hvis halve arbeidssstokken blir syke, og at det finnes grupper som ikke har helse til å komme seg velberget gjennom en eventuell svineinfluensa. Selv om jeg klarer dette fint, så kan jeg faktisk overføre smitten til en som IKKE gjør det. Og nå er situasjonen faktisk blitt såpass ille her i Norge, at vi iallefall har rimelig klare bevis på at svineinfluensaen nok er verre en vaksinen.

Og der er vi over til min konklusjon:

Her i familien har vi nå valgt å ta vaksinen. Vi er to voksne, og barn på 6 år, 10 år og 3 mnd. Og grunnen til at vi valgte vaksinen er rett og slett: Vi gjør det for å prøve å unngå at minstejenta blir syk. Ingen av oss er egentlig i risikogruppen, bortsett fra hun minste. En baby på 3 mnd har neppe godt av en sånn runde med sykdom, og det er vanskelig å unngå smitten når man har to storebrødre på skolen. Der det, uansett hvor mye det vaskes og sprites, florerer i snørr og annen smittematerie. Selv kan jeg velge å unngå å dra henne med meg rundt overalt der folk er syke, men det hjelper lite hvis gutta drar med seg smitten hjem. Så i dag kl 12.45 var vi på plass og fikk sprøyta.

Når det er sagt, så er jeg fortsatt usikker på om jeg ville ha valgt å vaksinere babyen hvis hun hadde vært over 6 mnd, og dermed i den gruppen som kunne fått den. Tror kanskje jeg ville gjort det samme som nå, vaksinere alle oss andre, og dermed prøvd å unngå smitte fra de nærmeste. Nå høres det kanskje ut som om jeg er mindre opptatt av hva som skjer med guttene mine, men de er tross alt i den aldersgruppen der de i ALLE land hadde kunnet fått vaksinen. Er skeptisk til hva som kan være ettervirkninger jeg også, men nå bor vi jo tross alt i et rimelig kontrollert og opplyst land. Og jeg regner med at ekspertene ikke gambler med helsa til hele befolkningen vår.

Det er vel sånn at uansett hvilket valg vi hadde tatt angående denne vaksinen, hadde vi angret på avgjørelsen hvis uhellet skulle være ute. Skulle det nå vise seg at det er uheldige bivirkninger ved å ta den, ja så må vi jo kanskje innse at vi valgte feil. Men om vi hadde valgt bort vaksinen, hadde vi vel ikke vært særlig høye i hatten hvis influensaen hadde kommet over oss.

Så får vi bare håpe at det ikke ender opp som til stakkars Nasse Nøff her, det er ikke greit å være griseunge i disse tider:-)