Ny bloggadresse

Da har jeg tatt en avgjørelse..

En god venn fortalte meg om et skrekktilfelle i USA, der fæle pedofile har kopiert helt alminnelige bilder av barn på tilfeldige nettsider og limt dem inn som fjes i barnepornofilmer. Den historien satte såpass støkk i meg, at jeg nå velger å lage meg ny blogg der jeg velger å IKKE legge ut bilder av ungene mine..

Nå er jo fødselspermisjone ferdig også, så kanskje jeg finner mer inspirasjon til å blogge om andre ting enn ungene. Iallefall blir det innlegg uten de søte fjesene deres på bilder. Dessverre lever vi i en syk verden, og jeg velger å ta konsekvensen av det..

Håper du følger meg videre her;-)

WenchesVakum episode 1

Nå nærmer siste permisjonsdag seg med stormskritt, og dagene fyker unna raskere enn ei skål med sjokolade foran ansiktet mitt på en fredagskveld. Jeg har det kjempetravelt med å kose meg, og stresser med å ta det rolig. Holder meg våken på kveldene for å få det meste ut av dagen, og ender med å gå i "trøtte-modus" i samme antall timer som jeg satt oppe på overtid kvelden før. Triller lange turer for å slippe å trene, og roter rundt i hele huset for å få det ryddig. Alt er kaotisk harmoni for å si det sånn;-)

1.juni tar heldigvis pappan over fortet her hjemme, så da er det bare å vente på at "rydde-vaske-organisere-genet" hans aktiviseres over natten. Det spørs vel kanskje om jeg ikke løper helt fri for husmoransvar, siden jeg jo var så uheldig å miste jobben i løpet av svangerskapet pga konkurs hos arbeidsgiveren. Man kan vel kanskje oppfattes som vel prinsippfast hvis man tviholder på at han skal være husfar mens jeg er bare arbeidsledig mellom kl 8 og kl 16.

Har brukt mye energi på jobbsøk, og har sendt ut CV`er i hytt og pine i håp om at noen har en stilling ledig. Men enda er det ikke noe jobb som er i boks, selv om det endelig er positive signaler der ute. Man får bare rope ut til universet at det er JEG SOM ER BEST, og se om ekkoet når ned til noen av de som sitter med søkerbunkene. Tvi-tvi for meg! Føler iallefall at jeg har levert bedre søknader enn denne her:

Og jeg vil iallefall ikke sette all min lit til slike tips fra NAV:

For å komme med tidenes mest brukte klisjè: tiden har gått så altfor fort! (Skjønner egentlig ikke at ordet klisjè skal være så negativt jeg, betyr det ikke bare at det må være en treffende forklaring siden den blir brukt så ofte??)

Dette året har løpt fra meg. Prinsessa vokser seg større for hver eneste dag, og sjarmerer med sine krumspring. Hun klapper søte, viser hvor stor hun er, danser hver gang hun hører noe som kan ligne på musikk, rister på hodet når vi sier nei, nikker overdrevent når vi sier ja, knepper med tunga og slenger smellkyss. Sosial så det holder og viser oss gang på gang at det er en ganske så aktiv hjerne der inne. Hun hermer stadig etter ting, og har tydelig begynt å kreve med pekefingeren. Jeg tør å påstå at hun er meget sosialt utviklet, og trøster meg med at det kanskje er derfor hun ikke har knekt krypekoden enda. Man kan jo ikke lære seg alt på en gang heller? Hun ser ganske så snodig ut der hun ruller seg avgårde når hun har fått stilt inn siktet sitt på ledninger eller pyntegjenstander innenfor rekkevidde. 8 rull til trappa, snu ved grinda, og så 8 rull inn på kjøkkenet.. Hun blir ikke svimmel så lett den jenta der. Småtrener litt på å trekke seg framover når hun ligger på magen, men så innser hun at det går fortere å rulle. Vurderer å kle henne i fleecedressen, fukte på henne litt og så rett og slett bare si opp vaskehjelpa...siden hybelkaninene blir med den levende microfiberkluten uansett..

Nå omfavner jeg mammapermisjonens siste helg, og skal prøve å ikke tenke på hvilke svar som venter på mail på mandag. Pappan gleder seg til å tilbringe tid med jenta si, og jeg håper de får meg ut av døra så de finner sin egen hverdagsrutine uten innblanding fra "hun-som-vet-alt".

Om ikke annet trøster jeg meg med at det er folk i omgangskretsen min som har bruk for meg innimellom. Og om det ikke akkurat genererer inntekt, så føles det godt å være nyttig;-) Kreativiteten får utfolde seg mer enn å sette sammen dagens antrekk til prinsessa, og er jeg skikkelig heldig kan det være at en gammel drøm går i oppfyllelse også..

Følg med i neste episode av: WenchesVakum

Hurra for 17.mai og for Helles første tann!

Da er nasjonaldagsfeiringen vel overstått, og vi storkoste oss i et litt overskyet og forblåst trønderby. Vi våknet til et prinsessefjes med et lite glinsende riskorn inni munnen, og kunne lettet konstantere at den første tanna hadde tittet fram. Vi har nemlig begynt å lure på om jentungen nok en gang skulle være nattens terrorist. Vi hadde jo som kjent endelig fått til det der med nattesøvn, men rakk altså å nyte det bare i ei lita uke før det startet på`n igjen enda verre enn før. Så var det altså denne tanna som fikk skylda for det. Om ikke annet for å gi oss foreldrene håp om at det ikke bare er jenteviljen som stjeler godt tiltrengte timer i drømmeland.

Siden vi har to skoleunger er det jo obligatorisk å dra ned til byen å se på barnetoget. Guttene gikk og gikk og gikk, og Hellemora satt ganske fornøyd i vogna si og så på folkehavet. Morsomst var det nok for henne å gå i folketoget, siden hun da faktisk så ansiktene på folket rundt seg. Utsikten fra en barnevogn byr jo ikke på stort annet enn knær, rumper og ett og annet barnefjes innsmurt med ketchup og iskrem. Svigerforeldrene hadde også kommet over fjorden for å feire dagen sammen med oss, så vi stilte mannsterke opp for å prøve å finne et sted å sette oss ned. Forsøket var fånyttes og vi endte med å spise en is på ei trapp inne på Trondheim Torg. Kanskje ikke helt den store høytidsstemningen, men føttene fikk iallefall hvilt seg litt.

For første gang fikk også ungene våre stikke nesa inn på tivoliet, men der ble vi ikke lenge for å si det sånn. Der var hurrarop og glade fjes byttet ut med hyl og skrik, og følelsen av å tryne i ei maurtue. Heldigvis var det ikke lenge til vi skulle stille opp til folketog, så det gikk helt smertefritt å rykke ungene ut av tivoliekstasen.

Vel hjemme igjen sukket alle familiemedlemmer henført over følelsen av å kjenne tærne sine igjen, og alle mann var skjønt enige om at i år lokket sofaen og McDonaldsmat mer enn skolearrangement og kalde grillpølser. Så resten av dagen tilbragte vi i behagelige klær og med minst like mange kalorier som vi hadde kunnet fått i oss på skolen. Det eneste kravet fra mellomstemann var at jeg ble med han opp til skolen så han kunne kjøpe seg en sukkerspinn;-)

Så var nok en nasjonaldag over, og hverdagen venter. Skulle egentlig vært fridag for alle etter 17.mai kjenner jeg, den sitter i kroppen dagen etter gitt. Blir ikke noe langtur med vogna i dag iallefall;-)

Seier`n er vår, seiern er vår!

Vi har vinni, seier`n er vår!

Nå inntar mor og far i huset seierspallen, og konstanterer fornøyd at "prinsesse-vil-ikke" har søkt om navneendring til "prinsesse-gjør-det-så-gjerne". I MANGE netter på rad nå har vi hatt uavbrutt søvn alle mann, og alle hjerter (sovehjerter) gleder seg;-)

Lite kan måle seg med følelsen av å våkne aldeles uthvilt på morgenkvisten, og kjenne at man går en ny dag i møte med et aldri så lite energilager i lomma. Og i dag våkner vi i tillegg til sol og blå himmel her i Trondheim. Det hjelper på det også etter å ha sett SNØ flere morgener på rad. Kanskje det nå til slutt har hjulpet at elle skolebarn og barnehagebarn har trallet på "Kom mai, du skjønne milde"??

Nå skal Hellemor og jeg trille morgentur i sola så tuppa får sove duppen sin ute i vårværet. For tror dere ikke at det har blitt sånn at hun blir trøtt til dupp tidligere enn før også... Noe må vi rett og slett ha gjort riktig nå:-)

Avslutter med et gla`bilde av prinsessa mens hun "klapper-søte".

Er hun ikke bare verdens fineste?? SUKK.

Og her sitter hun i kjolen som mormor har strikket. Akkurat maken kjole som jeg hadde selv når jeg var lita.. Koslig.

Hei og hopp, jeg er så glad i dag!

ENDELIG!!

Nå har mor og far i huset startet den store avvenningskuren på lillemor. Vi synes det er på tide at vi alle tre får sove mer enn 2 timer sammenhengende om natta, og at Helle får vente på frokost som oss andre.

Hun har jo som kjent jernvilje denne jenta, så jeg så med skrekk og gru fram til den første natta da mamma skulle holde seg hard og ikke tilby nattmåltid.

Helle har hatt en kjedelig uvane med å være veldig urolig etter hun har lagt seg, våkner gjerne 4-5 ganger fra hun legger seg til vi foreldrene tar kvelden. Og etter det igjen har det vært 2-3 måltider med morsmelk. Det sier seg selv at ringene under øynene til mor etterhvert vokste seg så store at det var bare en ting å gjøre: Ta opp kampen!

Og det har faktisk gått over all forventning. Der jeg så for meg netter uten søvn i det hele tatt, og hyl og skrik til vekkeklokka ringte, viste det seg at tuppa vår faktisk finner seg overraskende lett i det.

Første natt:

Først kveldsmat med grøt og pupp.Legges for kvelden ca 19.30.

Noen smågrynt fra senga som enkelt roes med stryk i panna ett par ganger.

Kl 22 bestemmer hun seg for å teste utholdenheten til både seg selv om mamma og pappa og setter igang hylekoret. Luftvernsirenen går fram til klokka nærmer seg 24, men vi holder oss harde og går bare inn med noen minutters mellomrom, stryker på panna og sier "god natt". (Vurderer å sende tekstmelding til naboen for å forklare at vi driver med avvenning, men satser på at de ikke ringer barnevernet)

VIPS: det blir stille

Våkner ikke før 05.40, og DA er det FROKOST!

Status: Veslefrøkna er mer uthvilt enn på lenge og foreldrene ser lyset i enden av tunnelen!

Andre natt:

Kveldsmat og puppemåltid. Legges for kvelden ca kl 19.

Kaldkauking i en times tid, men bare stryk på panna og "god natt" å få denne gangen også.

Helle gir opp kampen og sovner godt.

Kl.02.30 blir det en liten time med maktkamp igjen..kjenner at jeg føler meg litt slem når hun prøver å suge seg fast i hånda mi når jeg sitter og stryker henne på panna, men velger å holde meg hard. Det er IKKE frokosttid!

Tuppa sovner igjen etterhvert, og hun har fortsatt ikke fått mat.

PIP-PIP-PIP...Vekkeklokka ringer kl 7.05!

Status: Alle mann våkner med et smil om munnen. Helle plundrer fornøyd oppi senga si og er ikke interessert i puppen faktisk. Hun spiser ikke før kl 8, og da mener jeg å ha fått bekreftet mistanken om at hun ikke er utsultet om natta.

Føler at stillingen er 2-0 til foreldrene nå, og jeg har tenkt å vinne denne kampen uten å gi fra meg poeng. Heier på meg selv og gjør klar for ny utfordring i natt:-)

Nå skal vi ut en tur i Trøndelags nydefinerte årstid: Vånteren (vinter-våren). Først innom helsestasjonen og så bytur.

Fantastisk å ha energi i kroppen! JIPPI!

Navnefest for Helle, 17.april 2010

Da er den store dagen vel overstått. Feiringen ble en prinsesse verdig og alle hjerter gledet seg. Et lite skår i gleden ble det jo når hovedpersonen selv stiller med 40 i feber, men det gikk tålelig bra likevel. Minsta hadde tålmodighet og utholdenhet så det hodt, og kjempet seg gjennom dagen der hun gled fra fang til fang og tok imot helbredende kjærlighet.

Seremonien på Ringve i regi av Human Etisk Forbund var utrolig fin, og mange sanne ord om livets mirakel ble nevnt. Best av alt likte jeg åpningstalen som handlet om tro. Altså ikke den relgiøse troen, men troen på mennesket. Troen på et liv FØR døden. Troen på de som har levd før oss og de som skal leve etter oss.. Og troen på linjene i et gammelt menneskes ansikt. Jeg ble iallefall rørt til tårer, og man kjenner at man har noe stort i livet sitt når man er så heldig å ha tre friske barn og en stor familie som man kan dele livet med.

Selskapet ble avholdt på Tregården Restaurant på gamle Persaunet leir i Trondheim. Dette er familiens favorittrestaurant, og makan til god mat og fantastisk service skal man lete lenge etter. Anbefaler alle en tur dit. Spesielt varme sommerdager på uteserveringen der framstår som herligheten selv..

Jeg tok med meg mamma, svigermor og svigerinne dit på fredag kveld, og vi koste oss med bordekking og pynting til den store dagen. Lyse og fine lokaler gjør at man kan velge og vrake i farger og temaer. For vår prinsesse pyntet vi med nydelige lyse-lilla roser i stetteglass med blondebånd rundt, og spredte massevis av forskjellige telysestaker utover bordet. Hvite og lilla servietter på fatene og enkle bordkort. Og for å få den siste touchen av jente inn, ble det sommerfugler innimellom. Se selv:-)

Jeg var iallefall fornøyd med dekoreringen. Og etter fantastisk mat ble det kaker og kos før vi avsluttet feiringen.

Hovedpersonen selv var ganske så utslitt etter dagens strabaser, og med fortsatt 40 i feber ble det en laaang natt uten søvn før mor og datter endelig fant roen kl 6 i morrest og fikk sove til kl 12. Stakkars pappan er ikke så god på å sovne hvis han først har blitt vekt, så han fikk den verste støyten. Nå skal vi pleie prinsessa vår frisk igjen, så vi kan nyte våren:-)

4-stjerners hos Hennie?

Jeg er helsvoren fan av TVNorges 4-stjerners middag, og i går skulle jeg kose meg med første episode etter påska. Etter å ha hatt så å si TV-fri i ei uke var jeg småspent på hvem det var som skulle være ukens gjester. Jeg hadde jo ikke fått med meg en eneste "teaser". Og jeg måtte le litt av meg selv da det første som slo meg da jeg så Noman Mobashirs fjes på skjermen, var at Aksel Hennie hadde tilbragt litt for mye tid i solveggen i påska. For jaggu meg er de to like i fjeset sitt. Samme øyne, samme smil...og samme utstråling også.. Manglet bare en vakker Tone Damlie i armkroken hans.

Fant ikke noen bilder som viste likheten like godt som den var inne i hjernen min, men kanskje du også greier å sammenligne litt?

Aksel Hennie

Noman Mobashir

Se på i kveld, og prøv å ha dette i bakhodet, jeg er sikker på at du kommer til å se Hennie i pakistansk utgave du også:-)