Hurra for 17.mai og for Helles første tann!

Da er nasjonaldagsfeiringen vel overstått, og vi storkoste oss i et litt overskyet og forblåst trønderby. Vi våknet til et prinsessefjes med et lite glinsende riskorn inni munnen, og kunne lettet konstantere at den første tanna hadde tittet fram. Vi har nemlig begynt å lure på om jentungen nok en gang skulle være nattens terrorist. Vi hadde jo som kjent endelig fått til det der med nattesøvn, men rakk altså å nyte det bare i ei lita uke før det startet på`n igjen enda verre enn før. Så var det altså denne tanna som fikk skylda for det. Om ikke annet for å gi oss foreldrene håp om at det ikke bare er jenteviljen som stjeler godt tiltrengte timer i drømmeland.

Siden vi har to skoleunger er det jo obligatorisk å dra ned til byen å se på barnetoget. Guttene gikk og gikk og gikk, og Hellemora satt ganske fornøyd i vogna si og så på folkehavet. Morsomst var det nok for henne å gå i folketoget, siden hun da faktisk så ansiktene på folket rundt seg. Utsikten fra en barnevogn byr jo ikke på stort annet enn knær, rumper og ett og annet barnefjes innsmurt med ketchup og iskrem. Svigerforeldrene hadde også kommet over fjorden for å feire dagen sammen med oss, så vi stilte mannsterke opp for å prøve å finne et sted å sette oss ned. Forsøket var fånyttes og vi endte med å spise en is på ei trapp inne på Trondheim Torg. Kanskje ikke helt den store høytidsstemningen, men føttene fikk iallefall hvilt seg litt.

For første gang fikk også ungene våre stikke nesa inn på tivoliet, men der ble vi ikke lenge for å si det sånn. Der var hurrarop og glade fjes byttet ut med hyl og skrik, og følelsen av å tryne i ei maurtue. Heldigvis var det ikke lenge til vi skulle stille opp til folketog, så det gikk helt smertefritt å rykke ungene ut av tivoliekstasen.

Vel hjemme igjen sukket alle familiemedlemmer henført over følelsen av å kjenne tærne sine igjen, og alle mann var skjønt enige om at i år lokket sofaen og McDonaldsmat mer enn skolearrangement og kalde grillpølser. Så resten av dagen tilbragte vi i behagelige klær og med minst like mange kalorier som vi hadde kunnet fått i oss på skolen. Det eneste kravet fra mellomstemann var at jeg ble med han opp til skolen så han kunne kjøpe seg en sukkerspinn;-)

Så var nok en nasjonaldag over, og hverdagen venter. Skulle egentlig vært fridag for alle etter 17.mai kjenner jeg, den sitter i kroppen dagen etter gitt. Blir ikke noe langtur med vogna i dag iallefall;-)